Lykke!
De aller fleste av oss ønsker å være lykkelige og jakter rundt omkring for å finne den berømte lykken. Men det å jakte på lykken, er egentlig bortkastet tid. For lykken finnes ikke rundt oss, den finnes i oss. Og om vi opplever den eller ei, avhenger av hva vi tenker og vår bevissthet. Så vi velger i stor grad, bevisst eller ubevisst, hvor lykkelige vi ønsker å være.
Det finnes mennesker som har millioner på bok, stort hus, en Jaguar i garasjen, en godt betalt jobb og friske barn, men de føler seg ikke lykkelige. Så finnes det mennesker som bor på en liten hybel, har ingen bil, er uføretrygdet og er kronisk syke, som føler seg lykkelige. Så hvordan henger dette sammen? Om vi føler oss lykkelige eller ei, er avhengig av hva vi fokuserer på, hvor vi har vår bevissthet.
Og her kommer ordet takknemlighet inn. Det å være takknemlig er selve nøkkelen til lykke, etter min mening i hvert fall. Og da tenker jeg ikke på den type takknemlighet mange av oss ble opplært til å kjenne på i barndommen. Den som var krydret med dårlig samvittighet. Hvem har ikke fått høre at du må spise opp maten din, for tenk på alle de sultne barna i Afrika, som ikke har mat. Den type takknemlighet gir oss bare dårlig samvittighet. Og dårlig samvittighet hjelper verken den som kjenner på den eller noen andre. Så den er fullstendig bortkastet.
Nei, jeg tenker på det å bli seg bevisst på hva som er bra i livet og være takknemlig for det. For uansett hvor tungt og vanskelig vi til tider kan føle at livet er, så vil det alltid være noe vi kan være takknemlig for. Det kan være små ting, som å være takknemlig for at du har spist en god middag, du kan krype under ei god dyne når du blir trøtt, du klarer å stå opp av senga hver morgen osv. Og når du velger å fokusere på det du har i livet som er bra, vil du fort oppdage flere og flere ting som du er takknemlig for. Og etter hvert vil du føle deg så lykkelig fordi du har så mye bra. Så den som bor i et stort hus med Jaguar i garasjen og den som bor på en liten hybel uten bil, kan føle seg like lykkelige/ulykkelig. Alt er avhengig av hvor du velger å ha bevisstheten din. Takknemlighet virker som en magnet, som tiltrekker seg mer takknemlighet. For det vi fokuserer på, det vokser i vår bevissthet.
Hva med å være takknemlig for regningene når de dukker opp i postkassa, i stedet for å ergre deg over dem? Av og til kan det virke som om noen mennesker tror det finnes et «regningsmonster» som putter regninger oppi postkassa de for å irritere deg. Hva med å heller takke for strømregningen, som har gitt deg varmt vann i dusjen og kaldt kjøleskap til maten din? Og veiavgiften som har gitt deg muligheten til å ha bil, i stedet for å suse mellom dine gjøremål på en sparkesykkel mens regnet høljer ned? Bak enhver regning ligger det rom for stor takknemlighet.
Til slutt litt om barn og takknemlighet. I dagens samfunn hvor de fleste barn har flere leker og større tilgang på opplevelser, enn noen gang før, tror jeg det er uhyre viktig å trene dem opp i takknemlighet (uten skyldfølelse) Ofte hører vi voksne som klager på utakknemlige barn som bare krever og vil ha mer. Men det er ikke barnas skyld. Som alt annet så lærer de også dette av det samfunnet og miljøet de vokser opp i. Så barn trenger å bli guidet til å endre sin bevissthet. Når de først har blitt hjulpet litt på veien, så har de ingen problemer med å komme med sine tanker om temaet. Så hvis du spør et lite barn (sitter ofte ikke like løst hos ungdom) hva det er takknemlig for, eller glad for, vil det garanter fort ramse opp hva det er glad for å ha i livet sitt. Ved å gjøre det til en regelmessig aktivitet, vil du være med å gjøre ditt barn bevisst på alt det gode det har i livet, og det vil vokse opp og være takknemlig for alt det har. Og det vil mest sannsynlig føle seg ganske så lykkelig. 🙂
Så prøv, en periode i hvert fall, og fokuser på alt du har. Da vil du trolig fort oppdage hvor «rik» du er – og lykkefølelsen vil komme til deg!